Karlstad lyser ikke mer
Det er mørkt i Karlstad i natt
stjernene er i sorg
vender seg innover
kledd i sort
Du fins ikke lenger til
varmen din
pusten og lukten din
Du kalte meg "elskling"
jeg så deg forsvinne
lik stjerner langt borte
eller innhyllet i tåke
eller som i natt over Karlstad
stjernene vender seg innover og gråter
når en av deres egne går bort
Det ligger et mørke over Karlstad i natt
det vil vare lenge
kanskje for all tid
Du er ikke lenger der
men i meg lever
og lyser du i all tid
(Til Margaretha, november 2018. Margaretha kom på toget i Karlstad og hadde plassbillett ved siden av meg til Stockholm. Hun hadde besøkt faren, slik hun hver lørdag i mange år hadde reist tur/ retur for å være hos ham en stund. Vi rakk å bli ganske godt kjent på den reisen. Da jeg satt på et tog videre nordover fra den svenske hovedstaden fikk jeg telefon fra henne. Undervis i samtalen vår hadde faren gått ut av tiden. Margaretha lurte på om jeg kunne skrive noe til henne, og det ble dette på nattoget til Luleå.)
***
Til Sonja
Natt i Hamburg
stjernene skinner altfor svakt i natt
ikke engang nymånen lager en stripe av lys
mørket vil vare lenge denne gangen
det vil ta et helt liv å forsone seg med med tyngden som hjemsøker en, igjen og igjen
Natt i Hamburg
måne og stjerneskinn vil med tiden lyse opp igjen
litt
nettene blir litt mykere, med smil
Natt i Hamburg
i natt lyser du ikke mer
her
men lyser videre i meg
***
A boat is set on sea tonight
heading for a point unknown
coming from nowhere
going everywhere
but home
A boat was set on sea one night
heading for a point unknown
didn't know from where it came
just that it had been everywhere
but home
Once a boat was set on sea
heading for a point unknown
just to figure out
that it always had been heading
home
(1992)